i de sene nattetimer kommer det flere tanker enn man kanskje ønsker eller klarer. ofte er det på denne tiden av døgnet alt ser mørkere ut enn det egentlig er. tanker jeg glemmer å tenke iløpet av dagen dukker opp og gnager seg fast i hodet. det er drit.. hehe..
men greia er den at alle tanker og bekymringer kan jeg legge over på Herren. "fredstanker og ikke ulykkes tanker"... det var Hans plan.
jeg trenger å ha tid sammen med Gud. for et privilegium. jeg tenker på det at når jeg er helt alene med Gud, er jeg meg selv. det er ingen jeg prøver å "imponere" eller "være åndelig nok" for.
på tirsdag gikk det opp for meg hvor stort det er at vi får komme inn i det aller helligste. inn på hellig grunn. og vi trenger ikke ha en annen grunn enn at vi vil være med vår Far.
man blir ikke bedre kjent med noen uten å tilbringe tid sammen med dem. det gjelder, ikke overraskende, Gud også. og det Han aller helst vil er å tilbringe tid med deg og meg. Han kjenner oss fullt ut, og elsker oss likevel ubetinget, men Han ønsker at vi skal kjenne Ham og.
"kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile."