mandag, april 16, 2007

I MISS YOU!!!
tO kAtJaKaJ
lOvE bEnTeBeNt

fredag, april 06, 2007

Påsketur!

Nå har jeg vært i København med familien. Det ble en typisk turist-tur med mye sightseeing og litt shopping. For å spare dere for mye unødvendig snakk, legger jeg ut noen beskrivende bilder. Enjoy!

På båten: meg, meg, Sigrid og pappa

I Bakken (gammalt tivoli) og den lille havfrue
med meg og mamma

Meg og Sigrid i sightseeing-båt, foran Rosenborg slott og på moderne-kunst-galleri

onsdag, mars 28, 2007


GUD OG SOL!!!
Gleden som er inni meg den vil så gjerne ut
Ingenting kan stoppe den for den er skapt av Gud
Det som gjør meg veldig glad er Herrens eget ord
Løfte om at Han er med meg hver en dag på jord
Lovet være Herrens navn
Han har skapt meg med den aller største glede
Hør så glad jeg synger ut
Alle dager er han levende tilstede

tirsdag, mars 27, 2007

Narnia..denne fantastiske verden!!



Jeg er helfrelst Narnia-fan. Dette er fantastiske bøker (og filmer forsovet). Det er jo en grunn til at jeg har kalt siden min for "Kristins lille Narnia". Etter at jeg fikk boka julen 2005 har jeg lest gjennom alle 7bøkene i serien en gang, og nå er jeg halvveis i andre omgang. Greia nå da er at jeg mens jeg leser ser etter linker til bibelen. For som de aller fleste vet så er det mye av dette fordi C.S.Lewis selv var kristen. Han har til og med sagt at det var derfor han skrev "Løven, heksa og klesskapet"; for at leserne skulle kjenne Aslan igjen som Jesus. Er det ikke fantastisk!?! Sånne anerkjente barnebøker, forteller om Jesus!!!

Tenkte jeg skulle dele noen av mine yndlingslikheter mellom disse 2 fantastiske samlingene av bøker (Bibelen (66bøker) og Narnia (7bøker)).

  • ofte kunne jeg ønske at jeg var i Narnia. Som jeg skrev i overskriften, "denne fantastiske verden!!", men vett dere hva? Den verden vi lever i er Narnia. Bare se rundt deg!! Sola, regnet, menneskene, fuglene, trær, blomster osv. Vi lever i en utrolig, ubeskrivelig majestetisk verden.. Vi har bare en tendens til å glemme det!
  • Skapelsesberetningen i den første boken ("Drømmen om Narnia") er usannsynlig lik den vi finner i Bibelen. Aslan "synger" og blåser livspust inn i levende vesener. Dessuten er det beskrevet en ild som Aslans stemme; Den Hellige Ånd
  • "Kjære deg, vær så snill - kan du ikke - vil du ikke gi meg noe som kan gjøre mor frisk igjen?" Helt til da hadde han stirret på de store forpotene til løven og de enorme klørne på dem. Nå var han så fortvilet at han så opp i ansiktet til løven. Det han så, gjorde at han ble så overrrasket som han aldri var blitt før i hele sitt liv. For det gulbrune ansiktet var bøyd tett ned mot hans eget, og (under over alle under) løven hadde store, skinnende tårer i øynene. Sammenlignet med Digorys egne tårer var de så store og klare at han et øyeblikk følte at løven måtte være mer lei seg for moren hans enn han selv var." (Drømmen om Narnia) - God cares!!!!
  • I "Løven, heksa og klesskapet" møter Pevensie-ungene julenissen. Han gir dem ulike gaver. Jeg kan ikke la være å tenke på "julenissen" som den Hellige Ånd som gir oss ulike gaver. I Narnia-materielle gaver, i vår verden-åndelige gaver.
  • "Mennesker som ikke har vært i Narnia, tror ofte at noe ikke kan være godt og forferdelig på en gang. Hvis barna hadde trodd noe slikt før, så gjorde de ikke det nå lenger. For når de prøvde å se på ansiktet til Aslan, fikk de bare et glimt av den gylne manen og de strålende, edle, alvorlige og sterke øynene. Og da oppdaget de at de ikke kunne se på ham, og de ble skjelvne i bena." (Løven, heksa og klesskapet") - Vi skal frykte Gud, for han er stor, men han likefullt kjærlighet og godhet.
  • Når heksa kommer å anklager Edmund for å være en forræder, står det i boka at han bare stod og "stirret på Aslan hele tiden". Han hadde fått tilgivelse, og hvis han bare holdt sitt blikk festet på Aslan (Jesus), kunne ikke heksas (Djevelens) beskyldninger rokke ham. Det er kult!!
  • Aslans offer ved å gå i døden for et menneske, må du nesten lese selv. Det er en fantastisk fortelling om det Jesus gjorde for hver enkelt av oss på korset! I denne fortellingen er det også mange enkeltelementer som kan forbindes med Bibelen...
  • I den tredje boken i serien "Hesten og hans gutt", møter gutten Shasta på en utfordring; han må ri alene i mørket og i tåka. Sliten og sulten merker han plutselig at noe er ved siden av ham. Han blir redd, og spør etterhvert: "Hvem er du?". Aslan svarer da: "En som lenge har ventet på at du skulle snakke." Senere ramser Aslan opp alle gangene han hadde grepet inn i Shastas liv. Dette viser meg bare det at Gud er alltid med oss. Overalt. Han hjelper oss og passer på oss, og han går ved siden av oss og venter på at vi skal ta kontakt, begynne å prate med ham.
  • I den fjerde boka "Prins Caspian", er Lucy den første som igjen får møte Aslan. Hun sier til ham: "Aslan, du er blitt større." Aslan svarer: "Det er fordi du er eldre, lille venn." - Etterhvert som vi vokser i vår tro, vil også vår forståelse av Gud, alle hans egenskaper og vesen vokse. Vi kan aldri forstå hele Gud, men vi vil etterhvert få større kjenskap (og vennskap) til Ham.
  • Til sist vil jeg bare nevne mitt yndlingssted i Narnia-bøkene. Det er siste side i 5. bok "Reisen til det ytterste hav". Her har Lucy, Edmund og Eustace kommet til den ytterste enden av verden. Her starter egentlig Aslans rike. Men de møter et lam, som siden blir løven Aslan (hvis dere ikke tar den: Guds Lam (som bar all verdens synd) er også løven av Juda!!!). Det andre med denne siden i boka er at Aslan forklarer at det finnes en vei til ham ikke bare i Narnia, men også i denne verdenen, og han vil vise oss den, litt etter litt. Dessuten står det svart på hvitt at "Jeg er den store brobyggeren." Han (Jesus) bygger bro mellom oss og Gud. Så kommer "the" punching-line: De snakker om at barna må tilbake til den virkelige verdenen, og spør om Aslan er der og. Aslan svarer (prepare yourself): "Det er jeg, men der har jeg et annet navn. Dere må lære å kjenne meg ved dette navnet. Selve grunnen til at dere ble ført til Narnia, var at dere kan kjenne meg bedre i deres egen verden når dere har kjent meg her for en liten stund."

Dette gjelder alle som leser Narnia-bøkene. Enten man vil eller ikke, er bevisst på det eller ikke, så lærer man noe om Jesus ved å lese Narnia. Det er rett og slett genialt.

Jeg kunne ha holdt på i evigheter... Jeg elsker Narnia, og hvis det er noen som har noen spørsmål eller bare har lyst til å snakke om det, så er jeg med!!!

God Bless!!

fredag, mars 23, 2007

If I could give you one thing,
I would give you the ability to see
yourself
like other people see you.
Then you would realize what a truly special person you are!!

torsdag, mars 22, 2007

Død, hvor er din brodd?

Jeg har nå opplevd to dødsfall i nær familie på et halvt år. Samtidig som det er trist, er det en trygghet å vite at jeg vil se dem igjen. Ved Kristus er seieren over døden et faktum, og evig liv står for døren for dem som tror på Ham.
I begge begravelsene har vi sunget denne salmen. Den er FANTASTISK!!

Jeg er i Herrens hender når dagen gryr i øst
Hver morgen Han meg sender sitt ord med lys og trøst
Hva dagen meg vil bringe av glede og av savn
Jeg kan på bønnens vinge få kraft i Jesu navn

Jeg er i Herrens hender i alt som med meg skjer
I smil og gråt jeg kjenner at Herren er meg nær
Om jeg i dype daler må gå den tunge veg
Fra himlens høye saler Hans øye følger meg

Jeg er i Herrens hender når dagen dør i vest
Min synd jeg stilt bekjenner for Ham min høye gjest
Han gir meg himlens nåde og setter englevakt
For natten Han vil råde med hellig guddomsmakt

Jeg er i Herrens hender når dødens bud meg når
Mens lyset stilt nedbrenner fra Ham jeg hilsen får
Han gir meg stav i hånde Han gir meg trøst i sinn
Og glemt er ve og vånde på vei til himlen inn

tirsdag, mars 20, 2007

Mitt Afrika!

På tide å skrive litt om landet i mitt hjerte; Madagaskar. Mitt fødeland, konfirmasjonsland og drømmeland. Det er deilig!!

Som sagt da, så er jeg født på Solskinnsøya, Madagaskar, utenfor Afrikas østkyst. Øya er kjent for sine halvaper/lemurer/makier som bare finnes vilt her, og ellers er den kanskje mer lik Indonesia enn Afrika i sin vegetasjon og sånt.
Men her har jeg altså tilbrakt 7 år av min levetid, fordi mine foreldre jobbet som misjonærer der ute. Jeg unner alle å være misjonærbarn. Det er noe man alltid vil bære med seg og som setter dype spor. Jeg hadde helt klart ikke vært den samme idag hadde det ikke vært for Mada. For å ikke gjøre dette innlegget lengre enn nødvendig, setter jeg opp en liste over ting jeg liker, og ting jeg har opplevd og sånt...
  • troperegnet...mhm
  • Toyota Landcruiser med firehjulstrekk og vinsj (selvfølgelig drømmebilen)
  • åpne, smilende, mørke mennesker
  • hushjelp!! (lage mat, vaske klær, stryke ALT!, vaske hus osv. Bare for å gjøre det klart da, så er dette en veldig ettertraktet jobb for gasserne, fordi den er godt betalt og gode arbeidsgivere, i forhold til mange andre jobber...)
  • pousse-pousse (taxi-vogner med løpende mennesker foran)
  • lange hvite strender og palmer
  • fine skjell
  • internatliv
  • 17.mai feiring på det norske tunet
  • orkaner, oversvømmelser, tørke (ting jeg ikke liker)
  • presidentkupp med diverse oppstyr og nesten evakuering
  • skoletur med alle 11 elevene
  • frukt!
  • soloppganger og solnedganger i havet

  • jul i tropevarme, korte kjoler og strandliv
  • Traka (Verden beste mat!! Fantastisk!!)
  • Rismarker og regnskog
  • kakkerlakker, skorpioner og skolopendere.. ikke særlig herlig...

  • uttalige markeder med alt fra "medisiner" til levende dyr
  • verdens beste Cola!!
  • tiggerbarn, spedalske og andre fattige og vanskeligstilte
Jeg kunne sikkert fortsatt i det uendelige, men tenker jeg stopper der. Et slik barndom gir en mange inntrykk og perspektiv på ting. Husk å be for verden!!