Harry Potter!

På mandag fikk jeg endelig sett Harry Potter og Føniksordenen. Selvom det alltid er noe man savner fra boka, kan jeg ikke si annet enn at det i grunnen var en god film. Mørk og trist (for dem som er veldig glad i Padfoot (jeg leser bøkene på engelsk, og kan ikke de norske navnene..)) og irriterende (UMBRIDGE...!) og fin. Det er mye jeg kan si. Dette er noe:

*Jeg liker ikke Daniel Radcliffe (Harry Potter). Klarer ikke sette fingeren på det..

*Jeg er ganske sikker på at Sirius ikke dør av Avada Kedavra (?!)

*Hvor er samtalen med Dumbledore (jeg klarte forresten å si Dumlesnurr her en dag..hehe)?

*Dudley skal være feitere..

*Snapes verste minne.. Kunne vært noe lengre..

*RUMPELDUNK!!!

*Sveisen til Harry.. Fryktelig...

Litt positivt:

*De har klart å putte inn noen morsomme replikker som løser opp den intense stemningen.

*Fred og George Weasley!! Og ikke minst Mr. Weasley på undergrunnen!! Han er er helt fantastisk i bøkene altså.. Ler høyt mange ganger.. Han er så morsom!! Det er godt de har med litt av ham i filmen..

*Forholdet mellom Harry og Sirius.. Det er faktisk mulig å gråte opp til flere ganger i løpet av filmen..
*Luna Lovegood!

*Det gode mot det onde

*Kampen mellom Voldemort og Dumbledore

Jeg blir gjerne med å se den en gang til hvis noen har lyst!!

SJEKK UT MIN MENINGSMÅLING:
Hva er det beste med sommeren?

Do or die

you can release all your foolish pride

He will be coming soon and you don't even care

hear my cry

facing the fear of my paradise;

i'll search heaven for you, but you're not there

Feriens mindre gode sider

Nå er det lenge siden jeg først fikk sommerferie, og det er snart en mnd siden jeg kom hjem til Arendal. Jeg har vært på en gudstjeneste siden begynnelsen av juni, og det var idag... Så kan jeg unnskylde meg selv med at jeg har vært på tur, på jobb osv. Ikke det at man MÅ på møte hver uke, men jeg kjenner det er et stort savn. Det er rett og slett ikke det samme å prøve å følge seg selv opp uten fellesskap med andre kristne. Jeg må bare si det rett ut at jeg synes det er vanskeligere å utvikle meg som kristen i sommerferien. Det skulle vært motsatt. Jeg skulle hatt og tatt meg mer tid med Gud. Men det blir lite av det. Det nærmeste jeg kommer er lovsang på mp3-spillern...

Da er det godt å ha noen kristne venner som helt naturlig snakker om tro hver gang vi møtes. Jeg synes det er helt fantastisk. Samtalen bare ser ut til å spore inn på temaet uansett, og det er en gave jeg ikke kjenner mange som har. Så idag har jeg hatt en herlig dag. Sørlandsommer med gode venner og oppbyggende samtaler..

Nattas oppfordring og oppmuntring:
IKKE GLEM HVEM DU HØRER TIL!