Nattcup!!

Misjon

Har hørt og lest endel om misjon i det siste. Om kontekstualisering og inkarnering, Missio Dei osv. For det første er det utrolig spennende og ikke minst lærerikt å lese om folks opplevelser i møte med andre kulturer og mennesker (mer spennende enn bøker til selv-oppbyggelse...synes jeg...akkuart nå for tiden)..

For det andre er det ting som har gått opp for meg...

*Gud (Jesus) brukte 30år på å lære seg å være menneske... Tenkt på det før?? Det er vel det vi kan kalle et grundig forarbeid. Hvor viktig er det ikke da at vi som misjonærer inkarnerer oss med dem vi skal lede til Jesus? Ikke lett nei, men viktig... Inkarnasjonen har fått en helt ny betydning for meg, og det er deilig!

*Det er Gud som driver misjon, ikke kirken (=missio Dei). "In bringing the kingdom, God is on the move and the church is always catching up with him. We join his mission. We should not invite him to join ours." (Mission-shaped Church). Joh 20,21 Igjen sa Jesus til dem: «Fred være med dere! Som Far har sendt meg, sender jeg dere.»

*Les boka til Sigmund Evensen "De skjulte ordene"

Utdrag fra mitt hode

mye som foregår i hodet vårt... her er noe av det som opptar mitt for øyeblikket...
- konfirmantene mine
- mine nærmeste som ikke kjenner Jesus
- venner som brenner og brenner for Jesus
- han jeg traff på t-banen idag som sa at jeg så hyggelig ut og som spurte om jeg ikke ville ha litt hasj...
- "navnet Jesus" : hva er egentlig greia med at vi har så mange sanger med disse ordene i? hvorfor ikke bare Jesus, og ikke navnet Jesus?? Jeg er helt seriøs. Synes det er noe å tenke over. Jesus er ikke bare et navn... (tanker fra andre mottas med takk!)
- jeg skal bli tante i august!!!

Jesus, det eneste, helligste, reneste
navn som på menneskelepper er lagt
Fylde av herlighet, fylde av kjærlighet,
fylde av nåde og sannhet og makt

Motganger møter meg, aldri du støter meg
bort fra din hellige, mektige favn
Mennesker glemmer meg, Herre du gjemmer meg
tett ved ditt hjerte og nevner mitt navn

Herre du hører meg, Herre du fører meg
hvordan og hvorhen det tjener meg best
Lær meg å bøye meg, lær meg å føye meg
etter din vilje, mens her jeg er gjest

Du er den eneste, helligst reneste,
gi meg ditt rene og hellige sinn
Frels meg fra snarene, fri meg fra farene,
ta meg til sist i din herlighet inn

Grønt!!!

Satt å filosoferte litt over fargen grønn. Jeg er veldigveldig glad i denne fargen, men kom på noen ting som kanskje muligens ikke er så positivt.

For det første så er det ikke så bra å være "helt grønn". Kan nok godt brukes om både meg og andre i noen sammenhenger, men jeg er jo ikke helt blond, heller...

For det siste så er det et frykttlig rart ord. Særlig skriftlig. Har aldri tenkt over det før, men satt nettopp nå og stussa over hvanavnet på fargen egentlig var for "grønn" kunne ikke være riktig. Men det er det visst...

Men grønt er fint!! Bare se her:

Here I am Lord and I'm drowning

In your sea of forgetfulness

The chains of yesterday surround me

I yearn for peace and rest

I don't want to end up where you found me

And it echoes in my mind

Keeps me awake tonight

I know you've cast my sins as far

As the East is from the West

And I stand before you now

As though I've never sinned

But today I feel like I'm just one mistake away

From you leaving me this way

Jesus can you show me

Just how far the

East is from the West

Cause I can't bear to see the man I've been

Come rising up in me again

In the arms of your mercy I find rest

Cause you know just how

Far the East is from the West

From one scarred hand to the other

I start the day the war begins

Endless reminding of my sin

Time and time again Your truth

Is drowned out by the storm I'm in

Today I feel like I'm just one mistake away

From you leaving me this way

I know you've washed me white

Turned my darkness into light

I need your peace to get me through

To get me through this night

I can't live by what I feel

But by the truth your word reveals

I'm not holding on to you

But your holding on to me

Your holding on to me

Jesus, you know just how far

The East is from the West

I don't have to see the man I've been

Come rising up in me again

In the arms of your mercy I find rest

Cause you know just how

Far the East is from the West

From one scarred hand to the other